Thursday, June 15, 2006

Salme 139


Fant denne på bloggen til albertine. Den var så bra så jeg måtte kopiere den. Håper du tilgir meg albertine;)

Herre, du ransaker og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det. Langt bortefra merker du mine tanker.
Han kjenner HELE meg - og alle mine tanker. For noen kan det virke skremmende..... HELE meg, det betyr alt av både godt og ondt.Men for meg er det en befriende følelse. For når han allerede kjenner HELE meg, da kan jeg være meg selv - den jeg virkelig er, samen med ham. Jeg trenger ikke være redd for plutselg å "miste ansikt"... Jeg er fri.Når jeg kommer til ham med det som er galt - da kjenner han allerede til alt.Det kan jo ikke være noen som forstår meg bedre da, enn nettopp han!!


Om jeg går eller ligger, ser du det. Du kjenner alle mine veier. Ja, det fikk jeg virkelig erfare for to år siden. Livet tok plutselig en uventet vending - å jeg var i sjokk. Men, så oppdaget jeg at ting gradvis la seg til rette. Som om Gud allerede visste hva jeg kom til å møte. Jeg ante ingenting om det som skulle skje - men jeg tror Gud allrede visste om det.

Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det Herre, fullt og helt.
Disse ordene har trøstet meg ofte. For det viser at Han virkelig kjenner meg HELT. Mens andre mennesker kan missforstå det jeg sier, og tolke meg ut i fra det jeg sier og gjør - så finnes det ingen missforståelse hos ham. For han ser tanken bak ordene jeg sier. Ja, allerede FØR jeg har sagt noe, så vet han det. Å når alle følelser stormer, og jeg ikke finner noen ord - ja, selv da vet han det fullt og helt. Guri, så godt å tenke på!


Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne. Det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

Hvor skal jeg gå bort fra din ånd? Hvor skal jeg gå bort fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen er du der. Rer jeg leie i dødsriket er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger på, å slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.
Ja, uansett hvor jeg måtte befinne meg, her i verden, eller i mine svingende følelser, som i det ene øyeblikke er i syvende himmel og full av glede - og i neste kan være i dyp sorg og fortvilelse.... men du ALLTID nær. Så godt å vite Herre!


Og sier jeg "La mørket dekke meg, og lyset omkring meg bli til natt", så er ikke mørke mørkt for deg, og natten er lys som dagen. Ja, mørke er som lyset.
Du Herre, lyser opp i mitt mørke. Ja, i mørket til de som søker deg! Det er så mange mennesker, som strever i mørket, med angst, sorg og fortvilelser.. Men hos deg får de komme - å være den de er, med sitt mørke. For du er også der. Med dem. Trøst dem Herre, ja lys opp for dem som du lyser for meg!

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors
liv. Jeg takker deg, fordi jeg er skapt på skremmende underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.
Å her er jeg - som den jeg er. Det er så mange Herre, som sliter med seg selv der de ser seg i speilet. De ser alle feilene sine - i steden for å se alle undere som du har gjort. Vis dem Herre, at du elsker dem!

Mine ben var ikke skult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble
formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
Derfor kjenner du alle mine veier. Du vet hvem jeg kommer til å møte her i livet, hvilke valg jeg tar osv. Takk for at du ikke bare setter oss til verden og lar oss seile i egen sjø. Nei, alle som søker deg, de finner deg. Ja, du holder til og med fast som en Far tar vare på sine barn.

Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle de, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Vi takker vår Gud, som er god. Vi lever i en verden hvor også ondskapen rår. Kong David uttrykte et voldsomt hat mot dette.... men den gangen hadde ikke Jesus kommet enda heller. "Å Gud, om du ville drepe de onde, og la drapsmennende vike fra meg, de som taler svikefullt om deg, og reiser seg mot deg i ondskap. Jeg hater jo dine fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot. Jeg hater dem med et grenseløst hat, og holder dem for mine fiender. Herre, takk for at du kom til oss og tok straffen vår på deg! Da Jesus
døde for våre synder, og stod opp igjen - da ga du oss livet og håpet tilbake. Det er sant at du hater synd, men du elsker synderen. Tak at alle som vender om til deg, får tilgivelse og nytt liv.

Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. Ja Herre, det er min bønn fra hjertet. Takk at du er trofast og full av nåde. Amen.

http://enavoss.blogspot.com/2005/12/salme-139.html

2 Comments:

Blogger Unknown said...

Først av alt; Takk for hyggelig kompliment i den forrige posten! Du er ganske vis du også da vettu...

Det å kunne være helt seg selv innfor Gud, er noe av det beste med å være kristen! Jeg kan være fri hos Ham og bare chill'n! Han har skapt meg og kjenner meg innerst til ytterst. Både på godt og vondt...

Herlige ord du skriver i denne bloggen, Henning! Ble nesten litt overdose av Guds godhet...tror jeg må lese det mange ganger og få øye på flere gullkorn etter hver hvert;)

4:19 PM  
Blogger Hobbyhumoristen said...

Hei. Selv takk for bra inspill både på jo, bloggen din og kommentarene:)
Ja, for et privilegium å være med Gud. Bare hos han finner vi ekte hvile.
Ja, det ersmart å lese det omigjenså det synker ned i hjertet ditt og gjør nytte for seg;)

Henning

8:03 PM  

Post a Comment

<< Home

http://www.jesusonline.no